Det er trolig mange av oss som en eller annen gang har kommet med uttalelsen om at vi ønsker å flytte til en øde øy. Det kan være mange grunner til det, men det er trolig de færreste av oss som virkelig har tenkt over hvordan det egentlig hadde vært.

Det er noe helt spesielt med det å bo på en øy, som gjerne er langt borte fra alt annet. Det oppstår en helt spesiell tilknytning til de andre som bor på øya, og livet er ganske annerledes enn det som er vanlig for en som bor midt i en storby.

For de som er født og oppvokst på en øy, er det ingenting annet som er mer naturlig enn nettopp det å bo på en øy. For dem er det trolig overbefolket og masete i en storby, ikke minst det å bo i en liten leilighet i 10. etasje. Det samme gjelder jo for de som er født midt i storbyen og aldri har bodd litt øde og borte fra den store folkemengden. Det å bo på en øy bringer med seg noen helt spesielle levevilkår. Blant annet er det naturligvis færre som bor på en øy enn det man vil finne i en storby. Det er mindre mennesketetthet, men menneskene viser seg som oftest å være mer knyttet til hverandre. Det blir en kultur der alle kjenner alle, i alle fall nesten. Folk er gjerne litt mer behjelpelige, og alle har en slags tilknytning til hverandre. Det er også noen ting som ikke kan tas som en selvfølge når man bor på en øy. Ut fra størrelsen på øya er det for eksempel ingen selvfølge at det finnes noe sykehus i umiddelbar nærhet. En eller annen form for legehjelp er det trolig der, men ingen store sykehus. Tilgang til ulike varer kan også variere ut fra hva de ulike butikkene på øya velger å ta inn. Det kan rett og slett være at man må ta seg en tur til fastlandet hvis det er noe spesielt man er ute etter.